Hvordan kan du bidra?
Avløpssystemet er laget for å samle og rense avføring, tiss og dopapir. Alt annet kan bidra til å tette toalettet ditt, rør og maskiner, og det forurenser fjorden.
En kilo søppel per innbygger
Hvert år fjerner vi i Veas nesten tusen tonn med engangskluter, plastgjenstander, bomullspinner, porsjonssnus, kondomer og gjenstander på avveie. Søppelet må så kjøres til deponi. Resultatet er at det blir dyrere enn nødvendig å rense avløpsvannet.
Er du usikker?
Lurer du på hva som kan kastes i do, er svaret enkelt: ingenting!
Tips: Sørg for å ha liten søppelbøtte tilgjengelig på badet, som du kan bruke til å kaste våtservietter, bomullspinner, kontaktlinser og annet søppel, slik at du ikke fristes til å kaste det i do.
Hva skjer om noe havner på feil sted?
Matrester med fett og olje:
Fett fra matlaging som helles i vasken eller i do, stivner i rørene slik at de blir tette. Fett tiltrekker seg også rotter som lever i avløpssystemet. Bruk for eksempel en tom melkekartong til å samle overskuddsfett.
Medisiner:
Å skylle ned medisiner i do kan føre til dyr og planter tar opp stoffene, og dette kan påvirke dem negativt. Og husk, i Norge er alle apotek pliktige til å ta imot legemidler.
Plast:
Dersom plasten først havner i havet, blir den ikke borte, men brytes ned til små partikler. Mikroplasten kan skape store utfordringer, og plastpartiklene forurenser dyreliv. Og husk, det er plast i alt fra kontaktlinser til sneiper!
Tips: Bruk mykt dopapir. Mykt og finere dopapir løser seg lettere i vann sammenlignet med stivt, resirkulert papir. Stivt dopapir kan tette igjen rørene dine hvis du bruker mye av dette.
Kilder:
Søppel i avløpet | Norsk Vann og Vis dovett! Bare bæsj, tiss og dopapir skal i do!
Ofte stilte spørsmål
Kun urin, avføring og dopapir skal i do. Ingenting annet.
Bruk helst mykt dopapir som løser seg lettere i vann. Tørkepapir, våtservietter, plast og matfett kan bidra til å tette rør og maskiner. I verste fall kan det forurense fjorden. Søppel skal kastes som restavfall.
Vis dovett – hjelp fjorden!
Kloakk fra toaletter blir, sammen med gråvann fra bad, oppvask- og vaskevann og regnvann fra kummer, samlet i et nettverk av avløpsrør under jorden. Avløpsvannet ender i en stor tunnel, som fører til renseanlegget vårt inne i fjellet ved Slemmestad i Asker. Her blir avløpsvannet først renset for søppel, grus og sand, før det blir renset for fosfor, nitrogen og annen forurensing. Når vannet er ferdig renset, slippes det ut igjen i fjorden.
Ressursene som blir hentet ut av avløpsvannet på veien, blir til blant annet jord, gjødsel, biogass og bio-CO2. Les mer om ressursene i avløpet her.
Dette vil selvsagt avhenge av hvor du bor, hvor lang tid det tar for avløpsvannet å renne fra ditt hus til Veas-tunnelen, samt hvor i Veas-tunnelen det blir sluppet på.
Fra pumpestasjonen under Frognerparken bruker avløpsvannet mellom fem og åtte timer til renseanlegget på Slemmestad. I anlegget tar hele prosessen omkring tre timer, fra vannet kommer inn i de første ristene som fjerner søppel, via bassengene som fjerner sand og grus, fosfor, nitrogen og annen forurensing, til det kan slippes ut igjen i fjorden ferdig renset.
Advarselen gjelder kun ved kraftige regnskyll, og ikke hver gang det regner. Regnvann og vann fra kummer og sluk finner også veien ned i avløpssystemet og til renseanlegget til Veas på Slemmestad. I perioder der det regner eller smelter mye snø på svært kort tid, blir det rett og slett fullt i Veas-tunnelen. For at vannet ikke skal trenge inn i kjellere eller overbelaste renseanlegget, blir Veas nødt til å avlaste systemet ved å lede noe av vannet ut i fjorden. Alt skjer kontrollert via en egen overløpstunnel som ender på 25–30 meters dyp, over 300 meter utenfor Lysaker.
Fordi dette overløpsvannet ikke er renset, blir alle frarådet å bade i indre Oslofjord 24 timer etter kraftige regnskyll. Kommunene har ansvar for å legge ut informasjon om dette på nett.
Overløpskjøring skjer kun når det er strengt nødvendig. Veas har gjort flere tiltak for å øke kapasiteten og dermed redusere antall overløp. Du kan lese mer om overvann og overløp her.
Veas’ tjenester koster deg rundt en krone om dagen.
Kostnadene til renseanlegget blir i dag dekket av kommunene, blant annet gjennom de kommunale avgiftene.
Veas har en langsiktig ambisjon om at inntektene fra produktene vi lager av ressursene i avløp og avfall skal dekke utgiftene fra renseprosessen. Vi kaller det fra «selvkost til inntekt». Du kan lese mer i vår forretningsstrategi.
Veas er ett av få renseanlegg langs Oslofjorden som renser vannet for både nitrogen (minst 70 prosent) og fosfor (minst 90 prosent). For store mengder av disse næringsstoffene i fjorden fører til overvekst av alger, som igjen kveler livet i fjorden. Skal vi redde livet i fjorden, må vi fjerne mer nitrogen og fosfor og sørge for mer oksygen til livet under vann. Det er flere forhold enn avløpsvann som bidrar negativt til tilstanden i fjorden. Blant annet er avrenningen fra landbruket en annen stor utfordring. Det kreves samarbeid og tiltak fra flere hold for å bedre tilstanden i Oslofjorden.