Årsrapport 2022

Styrets beretning

Om virksomheten

Fra interkommunalt samarbeid til aksjeselskap

Oslo, Bærum og Asker kommuner etablerte Vestfjorden Avløpsselskap i 1976 for å prosjektere, bygge, eie og drive renseanlegg og tilførselstunnel for avløpsvann for en renere Oslofjord.

Selskapet har vært organisert som et interkommunalt samarbeid, hjemlet i Kommunelovens § 19. Hjemmelen for interkommunalt samarbeid faller bort. Eierne har i samarbeid utredet mulige selskapsformer og funnet at organisering av selskapet som et aksjeselskap i konsern, best ivaretar partenes behov.

Overenskomsten og vedtektene fra Vestfjorden Avløpsselskap er videreført i en aksjonæravtale.

Etter at kommunestyrene i Asker og Bærum og Oslo bystyre hadde vedtatt aksjonæravtalen og selskapenes vedtekter, ble omdanningen formelt gjennomført ved signering av avtalen 26. januar 2022, og med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2022. Vestfjorden Avløpsselskap er nå oppløst.

Eierskap

Eierandelene i Vestfjorden Avløpsselskap er videreført i aksjefordelingen mellom partene. Oslo eier 70,5 prosent, Bærum 21,5 prosent og Asker 8,0 prosent av aksjene i Veas AS.

Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom de tre eierne. Eierne utarbeider en eierstrategi for Veas i samråd med selskapet.

Formål

Oslo, Bærum og Asker har en plikt til å sikre tilfredsstillende håndtering og rensing av avløpsvann fra sine innbyggere. Kommunene er enige om å oppfylle disse forpliktelsene i fellesskap og erkjenner at de har et felles ansvar for miljøet i og rundt Oslofjorden.

Veas skal rense avløpsvann og utnytte ressursene på en kunnskapsbasert og fremtidsrettet måte til beste for miljøet, samfunnet og en bærekraftig sirkulær økonomi. Konsernet skal minimere forurensende utslipp, skape verdier og være en god samfunnsaktør.

Konsernstruktur/organisering

Veas AS er fra 1. januar 2022 morselskap i konsernet og har tre operative datterselskaper; Veas Selvkost AS, Veas Marked AS og Veas Næringspark AS. Veas AS eier 100 prosent av aksjene i datterselskapene.

Om selskapene – formål og styringsstruktur

Veas AS (Veas)

Veas skal eie og forvalte datterselskapene i konsernet.

Generalforsamlingen er konsernets øverste organ og består av ansvarlig byråd i Oslo og ordførerne i Bærum og Asker kommuner. Konsernet ledes av et styre med ni styremedlemmer. Tre medlemmer er foreslått av Oslo kommune og to av henholdsvis Bærum og Asker kommuner. De ansatte er representert med to styremedlemmer.

Konsernsjefen har ansvar for den daglige ledelsen av Veas. Konsernstyret velges for to år av gangen. Valg skjer i 2024. Det var ingen endringer i styrets sammensetning i 2022. Konsernstyret har ansvar for at Veas har god eierstyring og selskapsledelse. Det er utarbeidet instrukser for styret og for konsernsjefen, samt regler for ledende ansatte. Styret gjennomgår årlig de vedtatte instrukser og retningslinjer og evaluerer etterlevelsen.

Det er styrets oppgave å påse at Veas har god intern kontroll og systemer for risikostyring i sin virksomhet. Styret får periodisk rapportering som omfatter operasjonell status, samt ledelsens vurdering av utviklingen i risikofaktorer av betydning og håndtering av disse. Styret har årlig gjennomgang av rutiner for håndtering av risiko, fullmakter og rapportering.

Statsautorisert revisor velges av generalforsamlingen. Vedtekter og annen selskapsinformasjon er tilgjengelig her.

Veas Selvkost AS

Veas Selvkost skal levere lovpålagte selvkosttjenester til eierkommunene, blant annet ved å eie, drive og utvikle renseanlegg og tilhørende infrastruktur. Selskapet skal legge til rette for salg av produkter og tjenester.

Veas Selvkost har en avtale med Nesodden kommune om rensetjenester.

Veas Selvkost skal drive i henhold til gjeldende selvkostregelverk og avregne overfor eierkommune etter selvkostregnskap. Konsernstyret i Veas utøver rollen som generalforsamling i Veas Selvkost. Veas Selvkost har et internt styre og daglig leder, med konsernsjefen som styreleder.

Veas Næringspark AS

Veas Næringspark har som hovedformål å eie og forvalte eiendom for Veas-konsernet. Konsernstyret i Veas utøver rollen som generalforsamling i Veas Næringspark. Veas Næringspark har et internt styre og daglig leder, med konsernsjefen som styreleder.

Veas Marked AS

Veas Marked skal skape verdier og selge produkter for å bidra til den sirkulære økonomien. Veas Marked drives etter kommersielle prinsipper og uten garantier fra eierkommunene. Konsernstyret i Veas utøver rollen som generalforsamling i Veas Marked. Veas Marked har et internt styre og daglig leder, med konsernsjefen som styreleder.

Resultater 2022

Konsernet

De overordnede strategiske visjonene om å fjerne alle uønskede utslipp til vann, luft og jord innen 2040 legger føringer for hele virksomheten.

Det ble oppnådd gode renseresultater i 2022. Styret er opptatt av Veas’ betydning for Oslofjorden og har høye ambisjoner for virksomheten. Styret har fulgt utviklingen av konsept og løsninger som skal gi en fremtidsrettet og bærekraftig behandling av slam og biorest med potensial for verdiskaping.

I forbindelse med kommunens arealplanarbeid, er styret opptatt av at Veas sikres mulighet for videre utvikling på Bjerkås. De siste årene har virksomheten vokst, og Veas opererer nå innenfor mange ulike områder. Organisasjonen har behov for større plass, og en ny driftsbygning med verksted, laboratorium og kontorer – Vannhuset – er under utredning.

Styret er godt fornøyd med det økonomiske resultatet i konsernselskapene. Spesielt gledelig er det at Veas Marked går med overskudd i 2022, som er det andre fulle driftsåret for biogassanlegget.

Styret

Konsernets driftsinntekter ble 424 millioner kroner. Av dette utgjør overføringer fra eierkommunene til drift og finans av den lovpålagte selvkostaktiviteten 344 millioner kroner mot 317 millioner kroner i 2021.

Driftsutgiftene, inkludert avskrivninger og finansposter, utgjorde 416 millioner kroner. Høye energi- og enhetsomkostninger i Veas Selvkost AS driver kostnadene opp. Denne økningen ble utlignet av lave renter og avskrivninger i Veas Selvkost AS. Ordinært resultat før skatt utgjør 7,5 millioner kroner. Disponering av overskudd omtales under det enkelte selskap.

Den operasjonelle risikoen i konsernet anses å være begrenset. Konsernet har lav likviditets- og kredittrisiko. Den finansielle risikoen er hovedsakelig knyttet til renteutviklingen og redusert gjennom rentesikringsordning. Risikoen knyttet til pensjonsordningen er en regnskapsmessig effekt dersom kostnad og forpliktelse blir høy, dette påvirkes av antall ansatte og økonomiske forutsetninger. I tillegg kan reguleringspremien i enkeltår bli svært høy på grunn av lønnsveksten i samfunnet og G-reguleringen Stortinget vedtar.

Veas AS

Leveranse

2022 er det første året med ny selskapsform, generalforsamling og med nytt konsernstyre.

Det har vært avholdt to generalforsamlinger. Ved siden av faste saker har generalforsamlingen blant annet fastsatt prinsipper for lederlønn og gitt tilslutning til opprettelsen av et nytt selskap for kommersiell utnyttelse av CO2.

Generalforsamlingen er orientert om arbeidet med ny utslippstillatelse, om mulig overtakelse av Romerike biogassanlegg og om muligheten for overføring av avløpsvann fra Drammensregionen.

Konsernstyret har hatt sju møter og behandlet 51 saker. Det er avholdt fire ekstraordinære generalforsamlinger i Veas Selvkost, tre i Veas Marked og tre i Veas Næringspark.

Veas’ operative virksomhet ivaretas av datterselskapene, og resultatene beskrives under det respektive selskap.

Økonomi

Driftsinntektene ble 3,6 millioner kroner, noe som i sin helhet kom fra tjenesteytelser til konsernselskapene. Driftsutgiftene utgjorde 3,5 millioner kroner. Dette ga et driftsresultat på 0,1 millioner kroner. Selskapet har ikke gjeld.

Selskapet hadde ved årsskiftet to ansatte, konsernsjefen og konserndirektør økonomi.
Det har ikke inntruffet hendelser etter regnskapsavslutning som påvirker vurderingen av regnskapene i konsernet for 2022. Styret anser at vilkårene for fortsatt drift er til stede.

Veas Selvkost AS

Leveranse/tjenesteproduksjon

Veas Selvkost AS renser avløpsvann fra befolkning og næringsvirksomhet som tilsvarer om lag 800 000 personer i Oslo, Bærum, Asker og Nesodden. Selvkostselskapet mottok til sammen 80,6 millioner kubikkmeter avløpsvann. Av dette gikk 0,3 prosent i overløp. Overløp skyldes at tilført mengde var større enn rense- og magasinkapasiteten i perioder med mye nedbør.

Veas Selvkost oppfyller samtlige rensekrav i utslippstillatelsen. I 2022 fjernet Veas 74,0 prosent av tilført nitrogen og 93,6 prosent av tilført fosfor. Kravene er fjerning av henholdsvis 70 og 90 prosent.

Tilført avløpsmengde var den laveste siden Veas ble satt i drift i 1982. Dette skyldes lav årsnedbør og gunstig nedbørsmønster. Det har vært god dialog med Oslo kommune (Vann- og avløpsetaten) om gjensidig avlastning ved stor tilrenning.

Veas Selvkost etablerte nitrogenfjerning i seks av åtte prosesshaller på 1990-tallet. Siden 2012 har det pågått omfattende rehabilitering og ombygging. Fra 2022 har Veas Selvkost nitrogenfjerning i åtte prosesshaller og har derved økt anleggets nitrogenfjerningskapasitet.

Ressursene i avløpet utnyttes. Selvkostselskapet selger rågass til Veas Marked, og Veas-jord er i 2022 i sin helhet levert til jordbruksformål. Nitrogenløsningen som høstes fra en sidestrøm, har verdi som gjødsel. Selvkost leverer også termisk energi fra avløpstunnelen til fjernvarmeproduksjon.

Økonomi

Selvkostvirksomheten som Vestfjorden Avløpsselskap har vært ansvarlig for frem til 2021, er fra 2022 videreført i Veas Selvkost. Selskapet har en positiv kontantstrøm. Eierkommunen dekker alle kostnader til Veas Selvkost etter fradrag av særskilte driftsinntekter, i henhold til andel av tilførsler.

Driftsinntektene i Veas Selvkost ble 397 millioner kroner i 2022, opp fra 358 millioner kroner i 2021 i Vestfjorden Avløpsselskap. Overføringer fra eierkommunene i 2022 utgjør 344 millioner kroner, noe som er 27 millioner kroner mer enn Vestfjorden Avløpsselskap fikk overført i 2021.

Driftskostnader inkludert avskrivning og finans, har i 2022 økt med 55 millioner kroner til 394 millioner kroner. Kostnadsøkningen skyldes hovedsakelig stor økning i energi- og råvarepriser. Kostnaden for elektrisk strøm har økt med 90 prosent sammenliknet med 2021. Vedlikeholdet har vært utført som planlagt til tross for stor økning i enhetspriser. I hovedsak utføres både drift og vedlikehold av egne medarbeidere. Styret har fulgt kostnadsutviklingen tett i 2022 og er tilfreds med resultatene som er oppnådd.

Ordinært resultat etter drift, avskrivning og finansposter, men før selvkostunderskudd, er 3 millioner kroner. Selvkostregnskapet gjøres opp med en underdekning på 24 millioner kroner. Underdekning i selvkostregnskapet presenteres som en fordring i balansen og endrer resultatregnskapet tilsvarende. Årets resultat etter selvkostfond, 27 millioner kroner, overføres til annen egenkapital.

I 2021 hadde Vestfjorden Avløpsselskap et positivt resultat på 4 millioner kroner.

Selvkostselskapet har en garantiramme på inntil 1 000 millioner kroner. Det er etablert en selvskyldnerkausjon fra eierne som sikkerhet for garantien. Ved utgangen av året var utestående saldo 834 millioner kroner.

Gjelden har fast rente. 83 prosent av gjelden har mer enn fem års rentebinding. Selskapet finansierer driften med årlige bevilgninger og månedlige overføringer fra eierne. Prosjektaktiviteten finansieres med opptak av bankgjeld. Selskapet har lav likviditets- og kredittrisiko.

Den økonomiske utviklingen forventes å være stabil. Eksterne salgsinntekter antas å øke over tid. Tilskudd fra eierne reduseres tilsvarende.
Driften er basert på faste leverandøravtaler for innsatsfaktorer og elkraft.

* Underskudd på selvkostaktivitet oppstår i selvkostregnskapet på grunn av forskjeller mellom selskapets faktisk betalbare renter på lån og kreditter og selvkostforskriftens krav om kalkulatorisk renteberegning av selvkostselskapets balanse. Underskudd i selvkostregnskapet presenteres som en fordring i selskapets årsregnskap og øker derved resultatet.

** Differanser i selvkostfondet skal utlignes i løpet av påfølgende fem regnskapsår

Selvkost renser avløp fra tidligere Røyken kommune. Etter omdanningen inngår disse områdene i Askers rensedistrikt. På den måten endrer fordelingen mellom eierkommunene seg.

Det er gjennomført prosjekter for netto 93 millioner kroner i konsernet. Veas Selvkost AS står for 88 millioner kroner av total investeringskostnad i konsernet. I tillegg er Kompostverket overført fra Veas Marked til selvkostselskapet i desember 2022. Veas Marked AS får dermed tilbakeført investeringsmidlene som var lagt ut i prosjektet tidligere.

Hovedaktiviteten for selvkostselskapet var ferdigstilling av prosjektet med prosesshallene, ferdigstilling av påslippet på Stabekk, renovering og forsterkning av diffusor (utslippspunkt i sjøen for det rensede avløpsvannet), samt prosjektering av ny slambehandling.

Veas Næringspark AS

Leveranse

Næringsparken forvalter eiendom på Bjerkås og leier ut lokaler og arealer. Det er satt i gang arbeid med reguleringsplan for hele Veas-området.

Økonomi

Driftsinntektene i 2022 utgjorde 10 millioner kroner, noe som samsvarer med budsjett. Årsresultatet før skatt og disponeringer viser et overskudd på 3 millioner kroner. Overskuddet overføres balansen til styrking av egenkapitalen.

Veas Marked AS

Leveranse

Veas Marked kjøper rågass fra selvkostselskapet, oppgraderer den til flytende biogass/biometan (LBG) og selger denne videre i markedet via distributør. For å kunne ta imot komprimert biogass, satte markedsselskapet i drift et anlegg i 2022.

Omsetningen relatert til salg av LBG fra Veas’ rågass og innkjøpt, komprimert biogass har økt fra 2021. I oppgraderingsanlegget skilles CO2 fra biometan. Veas vurderer nå hvordan man best utnytter CO2 som en ressurs og har etablert et datterselskap av Veas Marked til formålet.

Veas Marked har etablert et midlertidig beredskapslager for Veas-jord på Henningsmoen i Indre Østfold kommune og har inngått leieavtale med selvkostselskapet.

Økonomi

Totale driftsinntekter i 2022 var 50 millioner kroner. Dette er vesentlig bedre enn i 2021. Det er påløpt 25 millioner kroner i råvarekostnader og 15 millioner kroner i andre driftskostnader. Årsresultat før skatt utgjør 1 million kroner.

Overskuddet overføres balansen til styrking av egenkapitalen.

Samfunnsansvar

Samfunnsansvar blir ofte definert som bedriftens frivillige arbeid med bærekraft, etikk, innovasjon, sosiale forhold og miljø i den daglige driften. For første gang er Veas i ferd med å utarbeide en egen bærekraftsrapport med referanse til GRI, Global Reporting Initiative. Rapporten vil være utfyllende til styrets beretning og tar for seg selskapets samfunnsansvar. Rapporten publiseres på veas.nu.

Åpenhetsloven

Redegjørelsen for åpenhetsloven offentliggjøres på selskapets hjemmeside veas.nu innen 30. juni.

Forholdet til ytre miljø

Veas oppfylte i 2022 alle rensekravene i eksisterende utslippstillatelse fra 2008. Veas skal sende søknad til Statsforvalteren i Oslo og Viken om ny utslippstillatelse. Det er krav om et omfattende kunnskapsgrunnlag for søknaden. En innledende undersøkelse viser at utslipp av renset avløpsvann fra Veas sprer seg i hele Oslofjorden. Dette gir føringer for videre undersøkelser og vurderinger.

Veas har mottatt midlertidig utslippstillatelse til å motta fett som substrat ved renseanlegget. I tillegg har Veas en midlertidig utslippstillatelse for beredskapslageret på Henningsmoen i Indre Østfold kommune.

Veas har søkt om permanent utslippstillatelse for det planlagte Kompostverket på Henningsmoen.

Klima

Det blir utarbeidet klimaregnskap for Veas. Klimaregnskapet for 2022 vil være utgangspunktet for senere års rapportering.

Forskning, innovasjon og utvikling

Veas er eier, partner eller deltaker i en rekke prosjekter, støttet av Norges forskningsråd og Regionale forskningsfond og i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Prosjektene støtter opp om Veas’ visjon mot 2040 og om sentrale bærekraftsmål. Samarbeidet med andre partnere tilfører inspirasjon og kompetanse.

Sertifiseringer

Både Veas Selvkost og Veas Marked er sertifisert etter ISO 9001, kvalitetsledelse og etter ISO 14001. Laboratoriet, samt prøvetaking og mengdemåling, er akkreditert og sertifisert etter ISO 17025.

Industrivern og beredskap

Veas er en §6 storulykkebedrift og industrivernpliktig etter Forskrift om industrivern med forsterkning innen førstehjelp, miljø- og kjemikalievern. I 2022 ble det gjennomført seks øvelser med innsatsgruppen. Redningsstab og krisestab deltok i to av øvelsene. Det er gjennomført én øvelse med stenging av påslipp i Oslo, Asker og Bærum.

Arbeidsmiljø

Selskapets totale nærværsgrad var 95,4 prosent. Korttidsfraværet var 1,6 prosent. Ved årets utløp var det 844 dager siden siste fraværsskade. H2-verdien (skade med og uten fravær per million arbeidstimer) var lik 0.

Det har blitt gjennomført forenklede arbeidsmiljøundersøkelser med høy deltakelse og gjennomgående gode resultater.

Personell, likestilling, tiltak for økt mangfold og mot diskriminering

Veas jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle aktivitetsplikten etter diskrimineringslovens § 26 slik at man fremmer likestilling og hindrer diskriminering på arbeidsplassen.

Ved årsskiftet hadde Veas 100 fast ansatte. Tolv er ansatt i midlertidige stillinger, og åtte av dem er lærlinger. Sju lærlinger tok fagbrev ved Veas i 2022. Veas har hatt fem personer på arbeidstrening i 2022.

Veas ble kåret til årets lærebedrift i 2022 av elektrofagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB).

34 prosent av de ansatte er kvinner. Gjennomsnittlig årslønn for kvinner er fem prosent høyere enn for menn, når ledergruppen ikke regnes med.

Det praktiseres livsfasetilpasning i stedet for en særskilt seniorpolitikk, og det legges til rette for ansatte som av ulike grunner har behov for det.

Selskapet likebehandler søkere og ansatte og diskriminerer ikke ved rekruttering, lønnsfastsettelse, karriereutvikling eller i arbeidshverdagen.

For ytterligere informasjon henvises det til bærekraftrapporten på veas.nu.

Etiske retningslinjer

Veas har rutiner for å sikre at alle ansatte er kjent med Veas’ etiske retningslinjer, som omfatter etikk og antikorrupsjon, og som er basert på eierkommunenes etiske retningslinjer og beste praksis.

Forsikring for styrets medlemmer

Veas har styreansvarsforsikring som dekker konsernstyret, konserninterne styrer samt daglig leder i de ulike selskapene. Forsikringen dekker ansvarseksponering overfor konsernet, samt tredjepart.

Fremtidige utfordringer og muligheter

De strategiske visjonene i Veas samsvarer godt med samfunnsutviklingen. Stadig flere aktører er opptatt av sirkulærøkonomi, materialgjenvinning, gjenbruk og bærekraftig forvaltning av ressurser. Bærekraft omfatter også et økonomisk perspektiv med tanke på å få mest mulig ut av gebyrene som finansierer den lovpålagte delen av virksomheten.

I 2023 vil Veas få en egen eierstrategi som skal vedtas i Oslo bystyre og Asker og Bærum kommunestyrer. Den vil gi viktige føringer for Veas’ utvikling de nærmeste årene.

Veas forbereder søknad om ny utslippstillatelse, noe som krever omfattende dokumentasjon, også av resipienten. I lys av oppmerksomheten rundt Oslofjordens tilstand, har Veas tatt en aktiv rolle for å bidra til kunnskap og samarbeid for å oppnå en ren og rik Oslofjord.

EU har utarbeidet et utkast til nytt avløpsdirektiv som nå er ute til høring. Direktivet vil, om det vedtas i denne formen, stille krav om 85 prosent fjerning av nitrogen. I tillegg vil det stilles krav om kvartærrensing, det vil si reduksjon av utvalgte organiske mikroforurensninger og medisinrester. EU signaliserer videre at man i større grad ønsker gjenvinning av nitrogen og fosfor, som er viktige næringsstoffer.

EU vurderer en revisjon av slamdirektivet, som i så fall kan gi nye føringer for de norske forskriftene om gjødsel og jordforbedringsmidler.

Nye krav og føringer vil få betydning for Veas, som allerede ser på hvordan dette kan håndteres – og utnyttes.

Dersom eierne blir enige om at Veas bør overta Romerike biogassanlegg fra Oslo kommune, vil virksomheten i Veas-konsernet utvides til behandling av matavfall. Styret forventer at det i løpet av 2023 vil bli avklart om Veas skal overta anlegget.

Veas kan være et godt redskap for eierne for å nå mål om reduserte klimautslipp, større grad av ressursutnyttelse, samarbeid på tvers av kommuner og sektorer, og industriell utvikling av nyskapende og grønne løsninger i fremtidens samfunn.