Styret har ordet

Det var en unik og modig beslutning som ble tatt av eierkommunene da Veas ble etablert i 1976. Årsrapporten for Veas 2023 vitner om fortsatt nytenkning og pågangsmot. I dag er aksjeselskapet Veas Norges største og mest avansert renseanlegg og en fremtidsrettet sirkulær bedrift.

Veas’ visjon er å levere maksimal samfunnsnytte. Det innebærer at det investeres i forskning og utvikling for å rense avløpsvannet så godt som mulig, og at verdiene i avløpsvannet identifiseres og utnyttes til beste for både miljøet og økonomien.

I 2023 har Veas driftet sitt første fulle år med nitrogenrensing i alle åtte prosesshaller, etter at de to siste ble bygget om fra kun kjemisk rensing til biologisk rensing og satt i drift i 2022. Dette resulterte i den høyeste rensegraden for nitrogen i Veas’ historie.

Det er arbeidet hardt for å snu prosessen rundt rejektvann. Fra å ha sluttproduktet ammoniumnitrat har Veas gått over til å produsere ammoniumsulfat som nå er et CE-merket gjødselprodukt. Det er etablert et kundesegment som vil utvikles videre. Det er viktig at Veas har omsetning for alt nitrogen i returstrømmer og sparer penger på innsatsmidler.

Det utføres store vedlikeholdsoppgaver for å unngå etterslep og driftsforstyrrelser. I 2023 ble luken på Engervann overhalt, og en bioreaktor ble tatt ut av drift for inspeksjon og vedlikehold. Dette arbeidet vil foregå i to år og vil gi nye 30–40 års levetid på reaktorene som til sammen har et samlet volum på 24 000 kubikkmeter.

Det er bygget en pilot som simulerer en prosesshall. Der er det satt i gang forsøk for å finne alternativer til dagens fossile karbonkilde, som brukes i biologien for nitrogenrensing. Gasspotensialet er også testet ut i ulike forsøk i Veas’ testreaktorer for utråtning. Dette arbeidet får stor oppmerksomhet
og har som mål å utvikle en mer bærekraftig drift av anlegget i fremtiden.

Veas er et godt sted å jobbe, og i 2023 ble bedriften sertifisert innen likestilt arbeidsliv. Flere lærlinger tok fagbrev, og det er god score på medarbeiderundersøkelser. Det ble også lansert nye og mer moderne nettsider: veas.nu

Om virksomheten

Veas ble opprettet av Oslo, Asker og Bærum kommuner som et interkommunalt selskap i 1976. Året etter startet byggingen av renseanlegg og tilførselstunnel. Da som nå var hovedoppgaven å rense avløpsvann fra innbyggerne på en måte som ivaretar tilstanden i og rundt Oslofjorden.

Eierskap

Oslo eier 70,5 prosent, Bærum 21,5 prosent og Asker 8,0 prosent av aksjene i Veas AS. Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom de tre eierne. Eierne utarbeider en eierstrategi for Veas i samråd med selskapet. Omdanningen til aksjeselskap skjedde i 2022.

Formål

Oslo, Bærum og Asker er pliktige å sikre tilfredsstillende håndtering og rensing av avløpsvann fra innbyggerne. Kommunene er enige om å oppfylle disse forpliktelsene i fellesskap og erkjenner at de har et felles ansvar for miljøet i og rundt Oslofjorden.

Veas skal rense avløpsvann og utnytte ressursene på en kunnskapsbasert og fremtidsrettet måte, til beste for miljøet, samfunnet og en bærekraftig sirkulær økonomi. Konsernet skal minimere forurensende utslipp, skape verdier og være en ansvarlig samfunnsaktør.

Konsernstruktur

Morselskapet Veas AS har tre operative datterselskaper; Veas Selvkost AS, Veas Marked AS og Veas Næringspark AS. Veas AS eier 100 prosent av aksjene i datterselskapene. Veas Marked eier 100 prosent av aksjene
i selskapet HOOP CO2 AS.

Konsernet driver sin virksomhet fra Bjerkås i Asker, hvor renseanlegget og biogassanlegget ligger.

Arbeidsmiljø

Den totale nærværsgraden var 95 prosent. Korttidsfraværet var 1,5 prosent. Ved årets utløp var H1-verdien lik 18,4 (skade med fravær per million arbeidstimer) og H2-verdien lik 24,6 (skade med og uten fravær per million arbeidstimer) mot null i 2022. Av tre skader med fravær var det bare én som hadde direkte sammenheng med arbeidsoperasjoner på Veas, i tillegg til den ene skaden uten fravær. Veas har som mål at selskapets H2-verdi skal være mindre enn 10, og måloppnåelsen for 2023 er ikke tilfredsstillende. Det er iverksatt flere forebyggende tiltak som følges opp i 2024. For ytterligere detaljer henvises det til bærekraftrapporten for 2023.

Det er gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse med 88 prosent deltakelse og gjennomgående gode resultater som viser at medarbeiderne er tilfredse med arbeidsmiljøet i bedriften. De ansatte opplever sterk kollegastøtte, samt stor grad av rolleklarhet, positive utfordringer, engasjement og mestring.

Om selskapene – formål og styringsstruktur

Veas AS (Veas)

Veas skal eie og forvalte datterselskapene i konsernet.

Generalforsamlingen i morselskapet er konsernets øverste organ og består av byråd for miljø og samferdsel i Oslo og ordførerne i Bærum og Asker kommuner.

Konsernet ledes av et styre med ni styremedlemmer. Tre medlemmer er foreslått av Oslo kommune og to av henholdsvis Bærum og Asker kommuner. De ansatte er representert med to styremedlemmer. Konsernsjefen har ansvar for den daglige ledelsen av Veas.

Konsernstyret velges for to år av gangen og har ansvar for at Veas har god eierstyring og selskapsledelse. Det er utarbeidet instrukser for styret og konsernsjefen. For ledende ansatte er det utarbeidet retningslinjer og fullmakter. Disse gjennomgås og evalueres av styret hvert år.

Styret skal sørge for at Veas har god intern kontroll og systemer for risikostyring i virksomheten. Styret får derfor periodisk rapportering om økonomi, operasjonell status og ledelsens vurdering av utviklingen i risikofaktorer og hvordan disse blir håndtert. Hvert år gjennomgår styret rutiner for håndtering av risiko, fullmakter og rapportering.

Statsautorisert revisor velges av generalforsamlingen. Vedtekter og annen selskapsinformasjon er tilgjengelig på veas.nu.

Alle datterselskaper har et internt styre og daglig leder, med konsernsjefen som styreleder. Konsernstyret utgjør generalforsamlingen i datterselskapene.

Veas Selvkost AS

Veas Selvkost skal levere lovpålagte selvkosttjenester til eierkommunene ved at avløpsvannet renses i henhold til kravene fra Statsforvalteren, til beste for Oslofjorden. Selskapet skal jobbe for at ressursene i avløpsvannet blir gjenvunnet og gjenbrukt på en måte som gir størst mulig miljønytte
og verdiskaping.

I tillegg til å rense avløpsvannet for eierkommunene, har Veas Selvkost en avtale om rensetjenester med Nesodden kommune.

Veas Selvkost skal drive i henhold til gjeldende selvkostregelverk og avregne kostnadene overfor eierkommune etter selvkostregnskap.

Veas Næringspark AS

Veas Næringspark har som hovedformål å eie og forvalte eiendom for Veas-konsernet.

Veas Marked AS

Veas Marked skal skape verdier og selge produkter for å bidra til den sirkulære økonomien. Veas Marked drives etter kommersielle prinsipper og uten garantier fra eierkommunene.

Resultater 2023

Konsernet

De overordnede strategiske visjonene om å fjerne alle uønskede utslipp, skape verdier og være en samfunnsaktør og god nabo legger føringer for hele virksomheten.

Styret er opptatt av Veas’ betydning for Oslofjorden og har høye ambisjoner for virksomheten. Styret er derfor tilfreds med at det ble oppnådd gode renseresultater i 2023. Styret har lagt vekt på utviklingen av konseptet for rensing av avløpsvannet og til de fremtidsrettede og bærekraftige løsningene Veas søker i behandlingen av slam og biorest. Ambisjonene for Veas omfatter videre arbeid med utnyttelse av ressursene i avløpsvannet, til beste for klima, miljø og økonomi – her og nå, og i et langsiktig perspektiv.

I forbindelse med Asker kommunes arealplanarbeid, er styret opptatt av at Veas sikres mulighet for videre utvikling på Bjerkås. De siste årene har virksomheten vokst i tråd med gjeldende visjoner og inkluderer i dag et anlegg for flytende biogass. Nye løsninger for sterilisering av slam er planlagt i nye fjellhaller. Forventede, fremtidige krav til økt fjerning av nitrogen og fosfor og om fjerning av flere stoffer i avløpsvannet, vil sannsynligvis kreve at Veas har ledige arealer til disposisjon. Det er også viktig at arealene er egnet for fremtidige muligheter for utnyttelse av avløpsressurser i et sirkulært perspektiv. En ny driftsbygning med verksted, laboratorium og kontorer er under utredning.

Konsernets driftsinntekter ble 532 millioner kroner i 2023, mot 424 millioner kroner i 2022. Av dette utgjør overføringer fra eierkommunene til drift og finansiering av den lovpålagte selvkostaktiviteten 450 millioner kroner mot 344 millioner kroner i 2022. Driftskostnadene utgjorde 441 millioner kroner og finanspostene 33 millioner kroner for 2023.

Budsjettet i Veas Selvkost AS ble økt kraftig for 2023 sammenlignet med 2022 på grunn av høye prisprognoser for energi og kjemikalier. De faktiske driftskostnadene ble lavere enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av lavere pris på elkraft. I tillegg ble det i større grad brukt intern kompetanse fremfor innleide ressurser. Ordinært resultat før skatt ble 58 millioner kroner. Disponering av overskudd omtales under det enkelte selskap.

Den operasjonelle risikoen i konsernet er knyttet til alle prosesser og systemer for både vann- og slambehandling, som hver dag må fungere for å håndtere de 100 millionene kubikkmeter avløpsvann som tilføres anlegget hvert år. Konsernet har lav likviditets- og kredittrisiko. Den finansielle risikoen er hovedsakelig knyttet til renteutviklingen. Denne er redusert gjennom en rentesikringsordning. Risikoen knyttet til pensjoner, antall ansatte og lønnsvekst er begrenset.

Ragnhild Borchgrevink sa opp stillingen som konsernsjef i Veas. Styret konstituerte Kjetil Wang-Hansen i stillingen fra november 2023 med fast tiltredelse i mars 2024.

Rune Gjessing gikk ut av konsernstyret i mai 2023, og Kjell-Arve Kure ble valgt inn som nestleder i desember 2023.

Styret anser at vilkårene for fortsatt drift er til stede.

Veas AS

Aktivitet

Det ble avholdt to generalforsamlinger i løpet av året. Ved siden av faste saker har generalforsamlingen blant annet oppnevnt en valgkomité for nytt styre og vedtatt midlertidig endring av prinsipper for avregning av overføring fra eierkommunene til Veas. Møtene i og i tilknytning til generalforsamlingen, har fungert som treffpunkter der Veas har benyttet muligheten til også å orientere om aktuelle saker, utviklingstrekk i bedriften og videre planer for virksomheten.

Konsernstyret har hatt tolv møter og behandlet 51 saker. Det er avholdt sju ekstraordinære generalforsamlinger i Veas Selvkost, fem i Veas Marked og tre i Veas Næringspark.

Veas’ operative virksomhet ivaretas av datterselskapene, og resultatene beskrives under de respektive selskapene.

Økonomi

Driftsinntektene ble 5,8 millioner kroner, noe som i sin helhet kom fra tjenesteytelser til konsernselskapene. Driftsutgiftene utgjorde 5,7 millioner kroner. Dette ga et driftsresultat på 0,1 millioner kroner. Selskapet har ikke gjeld.

Selskapet hadde ved årsskiftet tre ansatte; avtroppende konsernsjef, konstituert konsernsjef og konserndirektør økonomi.

Det har ikke inntruffet hendelser etter regnskapsavslutning som påvirker vurderingen av regnskapene i konsernet for 2023.

Veas Selvkost AS

Leveranse

Veas Selvkost AS renser avløpsvann fra befolkning og næringsvirksomhet som tilsvarer om lag 800 000 personer i Oslo, Bærum, Asker og Nesodden.

Samtlige rensekrav i utslippstillatelsen er oppfylt. I 2023 fjernet Veas 77,2 prosent av tilført nitrogen, og 92,1 prosent av tilført fosfor. Kravene er fjerning av henholdsvis 70 og 90 prosent. Veas mottok til sammen 97 millioner kubikkmeter avløpsvann i 2023. Av dette gikk 2,7 prosent i overløp. Gjennomsnittlig overløp siste femårsperiode har vært 1,4 prosent.

Av den leverte mengden avløpsvann til Veas, var fordelingen mellom eierkommunene 66,6 prosent fra Oslo, 23,2 prosent fra Bærum og 10,2 prosent fra Asker for 2023. Tidligere Røyken kommune er inkludert i Asker kommune sin andel for året.

Det har vært stor variasjon i nedbørsmengdene gjennom året og perioder med ekstremvær med svært mye nedbør. Overløp skyldes at tilført mengde var større enn rense- og magasinkapasiteten i perioder med mye nedbør.

Det har vært et godt samarbeid med Oslo kommune (Vann- og avløpsetaten) om fordelingen av vannmengder mellom Veas og Bekkelaget renseanlegg ved mye nedbør og stor tilrenning til tunnelsystemet og renseanleggene. På denne måten er den samlede kapasiteten ved Veas og Bekkelaget renseanlegg utnyttet for å unngå eller redusere overløp.

2023 er første fulle driftsår med nitrogenrensing i åtte haller, og dette har gitt en høyere rensegrad for nitrogen enn tidligere.

Ressursene i avløpet utnyttes i tråd med formålet om å skape verdier og legge til rette for salg av produkter og tjenester. Veas Selvkost selger rågass som oppstår ved utråtning av slam til Veas Marked for oppgradering til flytende biogass (LBG) og videresalg via distributør.

Den faste bioresten med kalktilsetning brukes som jordforbedring i landbruket. Veas leverte 45 712 tonn stabilisert og hygienisert biorest, i all hovedsak til kornbønder i Østlandsområdet i 2023. Det er stor etterspørsel etter jordproduktet fra Veas, og så godt som all Veas-jord kom til nytte.

Vannet som presses ut av kalk-biorestblandingen, er rikt på nitrogen. Veas høster dette nitrogenet, og produktet, ammoniumsulfat, har verdi som gjødsel og selges.

Veas Selvkost leverer også termisk energi fra avløpstunnelen til fjernvarmeproduksjon.

Søppelet som tas ut av avløpsvannet, såkalt ristgods, er definert som avfall og blir deponert.

Økonomi

Selskapet har en positiv kontantstrøm. Eierkommunene dekker alle kostnader til Veas Selvkost etter fradrag av særskilte driftsinntekter, i henhold til hver kommunes andel av tilførte mengder vann til anlegget.

Driftsinntektene i Veas Selvkost ble 512 millioner kroner i 2023. Dette er en økning; i 2022 var driftsinntektene 397 millioner kroner. Overføringer fra eierkommunene i 2023 utgjorde 450 millioner kroner, noe som er 106 millioner kroner mer enn selskapet fikk overført i 2022. Budsjettet i Veas Selvkost AS ble økt kraftig for 2023 sammenlignet med 2022 på grunn av høye prognoser for energikostnader og kjemikalier. De faktiske driftskostnadene
ble lavere enn budsjettert.

Driftskostnader har i 2023 økt med 48 millioner kroner til 424 millioner kroner. Kostnadsendringen skyldes i hovedsak økte kostnader til kjemikalier, vedlikehold, avskrivninger og renter. Styret har fulgt kostnadsutviklingen tett i 2023, og er tilfreds med at kostnadene ble lavere enn budsjettert.

Finanspostene har økt med 11 millioner kroner sammenlignet med 2022, og er for 2023 på 29 millioner kroner. Økningen skyldes en kombinasjon av nye låneopptak og høyere rentekostnader.

Ordinært resultat etter drift, avskrivning og finansposter, men før selvkostrenter, er 59 millioner kroner. Selvkostregnskapet, der ordinære finansrenter erstattes med kalkulatoriske renter, gjøres opp med en overdekning på 39 millioner kroner. Overdekning i selvkostregnskapet presenteres i balansen som en gjeld til eierkommunene. Det er opprettet et fond for disponering av selvkostresultatet for det enkelte regnskapsår. Saldo på dette fondet er negativ – etter årets disponering er den 18,9 millioner kroner.

Selvkostselskapet har en garantiramme på inntil 1 000 millioner kroner. Det er etablert en selvskyldnerkausjon fra eierne som sikkerhet for garantien. Ved utgangen av året var utestående saldo 978 millioner kroner. Eierne vurderer alternativer for bedriftens videre låneopptak, men da uten selvskyldnergaranti.

81 prosent av gjelden har fast rente. 41 prosent av gjelden har mer enn fem års rentebinding. Selskapet finansierer driften med årlige bevilgninger og månedlige overføringer fra eierne. Prosjektaktiviteten finansieres gjennom de løpende overføringene fra kommunene supplert med opptak av bankgjeld om nødvendig. Selskapet har svært god likviditet og lav likviditets- og kredittrisiko.

Kostnadene forventes å øke i inneværende økonomiplanperiode som følge av nye, nødvendige investeringer i slambehandlingsanleggene. Eksterne salgsinntekter forventes å øke over tid, noe som kan bidra til å dempe kostnadsveksten noe.

Driften er basert på faste leverandøravtaler for innsatsfaktorer og elkraft.

* Underskudd på selvkostaktivitet oppstår i selvkostregnskapet på grunn av forskjeller mellom selskapets faktisk betalbare renter på lån og kreditter og selvkostforskriftens krav om kalkulatorisk renteberegning av selvkostselskapets balanse. Underskudd i selvkostregnskapet presenteres som en fordring i selskapets årsregnskap og øker derved resultatet.

** Differanser i selvkostfondet skal utlignes i løpet av påfølgende fem regnskapsår.

Det er gjennomført prosjekter for 131 millioner kroner i konsernet etter eliminering av konserntransaksjoner, Veas Selvkost står for 126 millioner kroner av dette, etter at salg av beredskapslager fra Marked til Selvkost.

I 2023 har prosjektaktiviteten i Veas Selvkost i hovedsak dreid seg om å ferdigstille rehabiliteringen av eksisterende påslipp for avløpsvann på Stabekk med luftrenseanlegg, renovering og forsterkning av diffusoranlegget for renset avløpsvann (i fjordutløpet utenfor Veas), rehabilitering av reguleringsluken ved Engervann, etablering av nye slamsiloer, innkjøp av hovedkomponenter til avvannings- og hygieniseringstrinn og prosjektering av slambehandlingsanlegg med ny fjellhall for dette.

Ny, ekstra strømforsyning ble lagt inn til Veas. Det ble også utført diverse mindre forbedringsprosjekter i 2023.

Veas Næringspark AS

Tjenesteproduksjon

Selskapet forvalter eiendom på Bjerkås og leier ut lokaler og arealer. Det er satt i gang arbeid med ny reguleringsplan for hele Veas-området. Skisseprosjekter er startet for nytt lagerbygg og dampkjelebygg som begge skal leies ut til selvkostselskapet.

Økonomi

Driftsinntektene i 2023 utgjorde 11 millioner kroner, noe som samsvarer med budsjett. Årsresultatet før skatt og disponeringer viser et overskudd på 4 millioner kroner. Overskuddet overføres balansen til styrking av egenkapitalen.

Veas Marked AS

Tjenesteproduksjon

Veas Marked kjøper rågass fra selvkostselskapet, oppgraderer den til flytende biogass/biometan (LBG) og selger denne videre i markedet via distributør.

Omsetningen av LBG er lavere enn budsjettert på grunn av lavere tilgjengelighet av rågass og tekniske utfordringer med produksjonsanlegget. I oppgraderingsanlegget skilles CO₂ fra biometan. Veas Marked har etablert datterselskapet HOOP CO₂ for å utnytte CO₂ som en ressurs.

Økonomi

Totale driftsinntekter i 2023 var 48 millioner kroner. Det er påløpt 24 millioner kroner i råvarekostnader og 22 millioner kroner i andre driftskostnader, avskrivninger og finanskostnader. Årsresultat før skatt utgjør 2 millioner kroner.

Forholdet til ytre miljø

Veas oppfylte i 2023 alle rensekravene i eksisterende tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann.

Veas har en midlertidig utslippstillatelse til beredskapslageret på Henningsmoen i Indre Østfold kommune, med varighet ut 2024.

Antall klager på lukt fra Veas’ virksomhet har økt fra 2022, både fra bered- skapslageret, fra påslipp til Veas-tunnelen og fra anlegget på Bjerkås.

Luftrenseanlegget ved beredskapslageret er oppgradert, og det er bestilt en avtrekkspipe som blir montert i 2024. Det forventes at tiltaket vil føre til en vesentlig forbedring av luktsituasjonen for omgivelsene.

Luktklagene ved påslipp har kommet i forbindelse med pågående prosjekt for å rehabilitere luftrenseanlegget. Luft- og luktanalyser utført av ekstern leverandør viser at luktutslippene ligger langt under gjeldende grenseverdier.

Enkelte naboer har klaget på lukt fra renseanlegget, og flere tiltak er iverksatt i løpet av året. Det er gjennomført en kartleggings- og sprednings- analyse som vil gi innsikt for å vurdere om det er behov for nye tiltak.

Etter mottatte støyklager fra beredskapslager, påslipp og anlegget på Bjerkås, er det iverksatt støyreduserende tiltak ved alle tre lokasjoner. Det er ikke mottatt støyklager etter at tiltakene ble gjennomført våren/sommeren 2023

Klima

Det blir utarbeidet et klimaregnskap for Veas, se bærekraftrapporten for ytterligere informasjon.

Forskning, innovasjon og utvikling

Veas er eier, partner eller deltaker i en rekke prosjekter, støttet av Norges forskningsråd og Regionale forskningsfond og i samarbeid med ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I 2023 var brutto kostnad for FOU-prosjektene 4,7 millioner kroner i tillegg til interne kostnader. Veas mottok 5,7 millioner kroner i tilskudd i løpet av året. Prosjektene støtter opp om Veas’ visjon mot 2040 og om sentrale bærekraftsmål. Samarbeidet med andre partnere tilfører inspirasjon og kompetanse.

Sertifiseringer

Både Veas Selvkost og Veas Marked har ledelsessystemer som er serti- fisert etter ISO 9001 for kvalitet og ISO 14001 for miljø. Laboratoriet, samt prøvetaking og mengdemåling, er akkreditert og sertifisert etter ISO 17025. Produktet ammoniumsulfat er CE-merket. Biogassen som produseres av avløpsslam, samt flytende biogass (LBG), har en bærekraftsertifisering; ISCC EU. I tillegg ble virksomheten sertifisert i likestilt arbeidsliv i 2023.

Industrivern og beredskap

Veas er en §6 storulykkebedrift og er industrivernpliktig etter Forskrift om industrivern med forsterkning innen førstehjelp, miljø- og kjemikalievern. Det gjennomføres øvelser med jevne mellomrom. Det er i tillegg gjennom- ført øvelse med stenging av påslipp i Oslo, Asker og Bærum.

Beredskapslager for biorest er kritisk for Veas’ virksomhet. Denne funksjonen er i dag etablert på Henningsmoen i Indre Østfold kommune.

Personell, likestilling, tiltak for økt mangfold og mot diskriminering

Veas jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle aktivitetsplikten etter diskrimineringslovens § 26 slik at man fremmer likestilling og hindrer diskriminering på arbeidsplassen.

Ved årsskiftet hadde Veas 103 medarbeidere. 14 var ansatt i midlertidige stillinger, og åtte av dem var lærlinger. To lærlinger tok fagbrev ved Veas i 2023, og to industrimasterstudenter har hatt 50 prosent stilling i kombinasjon med studier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Veas har hatt seks personer på arbeidstrening i 2023.

32 prosent av de ansatte er kvinner

Veas praktiserer livsfasetilpasning i stedet for en særskilt seniorpolitikk.
I tillegg er det mulig med individuell tilrettelegging dersom enkeltpersoner av ulike grunner har behov for det.

Selskapet likebehandler ansatte ved lønnsfastsettelse, karriereutvikling og i arbeidshverdagen. Det samme likebehandlingsprinsippet gjelder ved rekruttering.

For ytterligere informasjon henvises det til bærekraftrapporten på veas.nu.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Veas har styreansvarsforsikring som dekker konsernstyret, konserninterne styrer samt daglig leder i de ulike selskapene. Forsikringen dekker ansvarseksponering overfor konsernet, samt tredjepart.

Fremtidige utfordringer og muligheter

Veas’ visjon står seg godt når klimaendringer, energi- og ressursknapphet og konflikter kommer tettere på. Veas’ mål og planer sikter mot å ta høyde for raske endringer i verden omkring oss, også med tanke på teknologi. Aktivt arbeid med bærekraft bidrar til å sette mål og evaluere andre sider av selskapets ytelse. Veas vektlegger også det økonomiske perspektivet. Ambisjonen er å oppnå best mulig renseresultater, gitt den finansieringen kommunenes innbyggere bidrar med via gebyrene som finansierer den lovpålagte delen av virksomheten.

I 2024 vil Veas få en egen eierstrategi som skal vedtas i Oslo bystyre og i Asker og Bærum kommunestyrer. Den vil gi viktige føringer for Veas’ utvikling de nærmeste årene.

Veas forbereder søknad om ny utslippstillatelse. I lys av oppmerksomheten rundt Oslofjordens tilstand, har Veas tatt en aktiv rolle for å bidra til kunnskap og samarbeid for å oppnå en ren og rik Oslofjord.

Det har i januar 2024 blitt enighet om tekst for EUs reviderte avløpsdirektiv. Kravene i direktivet ventes å ville kreve en revisjon i forurensingsforskriften. Ut fra de nyeste signalene om det reviderte direktivet, kan Veas forvente krav om 80 prosent nitrogenfjerning. Videre forventes det krav om kvartærrensing, det vi si fjerning av mikroforurensinger. Det er foreløpig uklart når dette må være på plass og hvilke forurensinger det vil omfatte. Det reviderte direktivet skal bidra til nullforurensing og klimanøytralitet i 2050, energinøytralitet for bransjen og bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

EU vurderer også en revisjon av slamdirektivet, som i så fall kan gi nye føringer for de norske forskriftene om gjødsel og jordforbedringsmidler.

Nye krav og føringer vil få betydning for Veas. Selskapet følger med på regelverksutviklingen og ser på hvordan dette kan håndteres – og utnyttes.

Dersom eierne blir enige om at Veas bør overta Romerike biogassanlegg fra Oslo kommune, vil virksomheten i Veas-konsernet utvides til behandling av matavfall. Styret forventer at det i løpet av 2024 vil bli avklart om Veas skal overta anlegget.

Etter styrets vurdering er Veas et godt redskap for eierne for å nå mål om klimaytelse, ressursutnyttelse, samarbeid på tvers av kommuner og sektorer, og ikke minst for en frisk og ren Oslofjord.